Athletic fitness: fremgang eller på stedet hvil?

Har du noen gang tenkt denne tanken når det kommer til treningen din? Jeg vet ihvertfall at jeg ikke tenkte noe særlig på det når jeg trente før. Jeg gikk på trening, gjorde det jeg skulle, noen ganger med litt lettere vekter noen ganger med tyngre. Trening var gøy men kan vel ikke si det var noe mer enn det. For meg har trening alltid vært gøy, det har bare ikke hatt noe mer mening enn det (bortsett fra de gangene du tenker at jeg må komme meg på trening å få bort disse "kjærlighetshåndtakene" mine og de gangene jeg har følte meg i så god form at jeg kunne løpt til månen ).

Jeg har fått et litt annet perspektiv på ting nå når jeg har måtte sette meg ned til tider for å revurdere valgene mine å ikke minst vite at jeg har faktisk en blogg (les: ikke så flink til å oppdatere blogg) der noen vil lese om det jeg skriver. Jeg har alltid tenkt jeg skal spise sunt og trene, men hva skjedde det øyeblikket Karianne spurte meg om jeg ville stille? Tankene for gjennom hode, frem og tilbake, men jeg var likevel kjapp med å svare "JA, det vil jeg! ". Her var målet mitt, her var meningen og her var en ti ganger bedre grunn for meg til å sette meg ned å gå runden med meg selv. Er jeg fornøyd med den treningen jeg gjør? Svare var såre enkelt, nei. Ja, selvfølgelig var jeg fornøyd etter hver økt jeg hadde hatt på Elixia eller andre steder men var det likevel nok? Jeg har fått en nytt perspektiv på treningen min. Den skal være grusom (morsom men grusom), hardt og (unnskyld) jævlig. Som sagt jeg synes trening er gøy så nå måtte jeg bare legge inn disse andre tre momentene i treningen. Det er når du virkelig sliter at treningen gir deg de beste resultatene.

Sammen med treningen har det kommet en annen tanke i hode mitt. Kroppen min er helt ok den. Ikke akkurat den tanken jeg har hatt i hodet mitt før. Mine tanker har vært "skulle ønske..", "bare hvis.." eller "alle andre er jo.." Tanke settet har forandret seg til "jeg skal..", Jeg må prøve å.." eller "Jeg må forandre mine vaner før jeg får.." . Før har jeg sett på andre med misunnelse, nå har det gått over til å være med beundring til hvordan andre er så dedikerte til å jobbe med seg selv. Det finnes utallige mennesker med en selvtillit jeg kunne drømme om. Men det er ikke før i ettertid at jeg faktisk ser at de har jobber for denne selvtilliten. Det er den jeg tror vertfall vi jenter må jobbe godt for å finne (jeg sier finne fordi jeg tror alle har den inne i seg et sted).

Vi må finne en mening med det vi gjør, om det er et stort mål eller om det er et lite mål er det godt å vite at du har et. Når man har et mål må man igjen sette seg del mål, å kun vente til det "største" målet er nådd kan ta tid, ved å sette seg delmål kan man se hvordan ting forandre seg. Livet blir enklere hvis man ser på livet som noe som er enkelt å takle. Har man satt seg et mål og velger valg som basere seg på disse målene kan jeg med hånden på hjertet fortelle at alt blir enklere.

Kort oppsummert blir se etter fremgangen, se etter de små tingene i livet. Sette deg et mål og sett deg små milepæler for å nå dette målet. Ta valg som passer for deg, Prøv å unngå mest mulig å sette andre før deg selv, er du glad har du mer energi å gi til andre rundt deg <3

Bilde dryss fra helgen/uken: